Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/135

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

tro, og så langt som til vielsen rekker nok sjelden prestehjelpen, den greier de helst selv, så det ut til.

Særlig urettferdig fant fyrst Jabtung Aljo det å være at han og hans folk skulle betale så stor skatt som 10½ rubel for hver mann, mens Jenisei-samojedene på østsiden av Jenisei bare må svare 3½ rubel i skatt for hver arbeidende mann. Dette synes jo unektelig også noe urettferdig; men grunnen er vel at Jenisei-samojedene regnes for å være fattigere enn jurakene. Ellers syntes det nå ikke å være så overdrevent med velstanden hos disse jurakene heller.

De har fått føle den første side av sivilisasjonen, disse innfødte; det er skatter og avgifter; lenger er ikke staten nådd enda. Fordelene kommer kanskje en gang siden; men da er vel iallfall disse her for lenge siden under gress-torven.

Vår venn fyrsten fikk også fram av en kiste sine dokumenter og brever som han hadde fått fra regjeringen, og hvori hans plikter og rettigheter, men mest plikter, sto omtalt. Han viste dem til Vostrotin og Loris-Melikov, og fikk dem til å se etter og forklare hva det sto i dem, for selv skjønte han selvsagt ingenting av dem. Så ble det en ny drøftelse av stillingen, og vår fyrste framholdt igjen kraftig det meget urimelige i at han og hans folk skulle pålegges så stor en skatt som det for dem var meget vanskelig å utrede.

En kunne vel tro at de innfødte holder det for grumt å være høvding eller stárost, men vi fikk det inntrykk at det for dem heller var et bry, som de gjerne ba seg fri for om de tore. Iallfall lot det til at vår venn her helst hadde villet gitt fra seg hele hederen. Visstnok skal høvdingen eller stárosten velges av sin stamme, men det skjer, så vidt jeg kunne skjønne, helst på det vis at en russisk politi-mann kommer til stammen, han finner der den mann som taler best russisk, og sier så til de andre at ham skal de velge, og så skjer det. Noen betaling for sitt arbeid får stárosten ikke, men meget bry med å samle skatten, og så dessuten den lange reisen, som nå går til Dudinka, men tidligere gikk den lange veien