Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/130

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

Goltsjikha hadde ligget og gravd opp og spist på denne mammuten hele vinteren, og så i vår var det kommet en russisk regjerings-ekspedisjon som hadde gravd opp og tatt med seg det som var igjen. Det er vel ellers en av de merkeligste og gåtefulleste ting, som vi støter på her i dette på så mange måter merkelige Sibir, disse store, utdødde dyrene, mest mammutten, men også det ullhårede neshornet, som kan ligge så omtrent hele og holdne, med ben, kjøtt og hud og hår innesluttet i den evig frosne jordbunnen.

Hvordan er de kommet der? Hvordan er de dødd? Hvordan kan de være blitt frosset på så kort tid at disse kjempekroppene er blitt oppbevart? Dette er gåter som mange av de likeste har forsøkt å svare på i de snart halvannet hundre år siden det første vel vedlikeholdte, ullhårede neshornet ble funnet i Sibir i 1771. Men jeg har ikke sett noen forklaring som synes meg helt tilfreds-stillende.

Det er greitt at disse svære kroppene må ha stiv-frosset på forholdsvis kort tid etter at dyrene døde, de må vel helst ha dødd om vinteren, og på en en eller annen vis må de også være blitt beskyttet mot solvarmen om sommeren så de ikke i noen nevneverdig grad kan ha tint opp igjen, for ellers måtte de bløte delene, som kjøtt og skinn, snart ha råtnet bort og kunne ikke ha holdt seg til våre tider, og tilmed holdt seg så godt at iallfall hunder kan spise dem. Baron Toll fortalte meg også at under en ekspedisjon til Ljakhovøyene, ved de Ny-sibirske øyer, grov hundene hans ut av sand-skrenten ben av de innefrosne, utdødde dyr og spiste margen i dem.

Før i tiden var det lettere å forklare slikt. Da lot en bare syndfloder eller andre store natur-revolusjoner gjøre ende på dyrene mens plutselig inntredende kulde-perioder frøs og oppbevarte dem. I vår tid omgås vi ikke naturen så uforsiktig; vi mener at den, selv langt tilbake i tiden, ikke artet seg stort annerledes enn nå; det er i hovedsaken de samme prosesser som da og til alle tider har gjort seg gjeldende.

Hadde vi hatt isbreer å ty til, hvor disse klumpete dyrene kunne ha gått over og så falt ned i sprekker og blitt frosset