I begynnelsen av september begynte «Fram» igjen å trekke mer og
mer vann, så vi daglig hadde et stritt arbeide med å pumpe og øse
skibet lens. Men fra den 23. av blev lekkasjen stadig mindre, og en
ukes tid ut i oktober var maskinrummet aldeles tett. Det lekket nok
fremdeles litt i storrummet; men snart ophørte lekkasjen her også, fordi
vannet frøs til is.
Den 16. september begynte Scott-Hansen og Nordahl de forberedende arbeider til opførelsen av et passende hus for de magnetiske observasjoner. Materialet bestod av store blokker av nyfrossen is, som de lesset på sleder og kjørte frem til tomten ved hjelp av hundene. Bortsett fra noen prøveturer, som Scott-Hansen tidligere hadde foretatt med hundene, var dette første gang de gjorde nytte som trekkdyr. De drog godt, og det gikk utmerket med kjøringen. Huset blev bygget utelukkende av tilhugne isblokker, som blev stablet ovenpå hverandre med helling innover, så at det i ferdig stand dannet en kompakt rund iskuppel av form og utseende omtrent som en finnegamme. Inn til hytten førte en overbygget gang av is, med en trelem som dør.
Da observasjonshuset var ferdig, holdt Scott-Hansen kranselag, og hadde i den anledning fiffet hytten op. Der var sofaer og lenestoler trukket med bjørne- og renskinn. Sokkelen midt på gulvet, hvor de magnetiske instrumenter skulde ha sin plass, var trukket over med flagg, og som bordskive var anbragt et isflak. På bordet stod en lampe med rød skjerm, og langs veggene hang en mengde røde papirlamper. Det hele så riktig festlig ut, og satte oss alle i den ypperligste stemning. Vår elskverdige vert holdt små humoristiske taler til hver enkelt. Pettersen ønsket at dette måtte være den siste ishytten Scott-Hansen bygget sig på denne tur, og at vi alle næste høst ved den tid måtte være hjemme og være «like så djäfla karer da som nu». Pettersens friske og ukunstlede skål blev mottatt med stormende bifall.
Pettersen var forresten nettop i denne tid inntrådt i en ny verdighet, idet han fra 10. september helt hadde overtatt Juells rolle i byssen, et hverv som han satte megen pris på og utførte til alles fulle tilfredshet. Den eneste av de under kjøkkendepartementet hørende forretninger som han ikke vilde ha noe med å gjøre, var julebakingen. Den blev da også i sin tid besørget av Juell selv.
Da vinteren kom, laget vi oss en ny smie istedenfor den som gikk
