Side:Nansen,Fridtjof-Fram over Polhavet II-1942.djvu/314

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

i drift den 27. juli. Den blev bygget i skrugaren, hvor båtene og en del av sakene fra Storkosset blev bragt hen, og blev gjort omtrent på samme måte som den forrige smien. Der blev hugget en passende fordypning ned i skrugaren, og derover la vi så et tak av isblokker og sne.

Alt efter som det led på året og mørketiden stod for døren, forsvant de igjen en for en, alle de sjødyrene og trekkfuglene som hadde svermet omkring oss i den korte sommer og vakt våre lengsler. Nu flyktet de mot syd, mot sol og lys og blide kyster, mens vi blev liggende igjen oppe i isen og mørket enda en vinter. Den 6. september så vi den siste boltrende lek av narhval i råkene ved skibet, og noen dager senere reiste den siste flokk tyvjoer.

Hurtig går det under disse bredder med solen, fra første gangen den kikker frem over synsranden i syd til den kretser fritt rundt himmelen hele døgnet igjennem; men enda større hastverk synes den å ha når den er på retur om høsten. Man vet ikke ordet av det før den er borte, og polarnattens knugende mørke omgir en påny.

Den 12. september skulde vi sett midnattssolen for siste gang, om det hadde vært klarvær; og allerede den 8. oktober så vi det siste glimt av solranden ved middagstid. Dermed gikk vi inn i den lengste polarnatt som mennesker ennu har oplevet — på omtrent 85° n. br. Noe dagslys blev det fra nu av næsten ikke tale om, og den 16. oktober var det knapt forskjell å merke mellem dag og natt.

Så ofte tiden tillot det, og føret var noenlunde bra, streifet vi om på ski i nærheten av skibet, enkeltvis eller flere i følge.

Den 7. oktober, da alle mann var ute på ski om formiddagen, fant styrmannen en rekvedstokk, omkring 7 fot lang og 7 tommer tykk. En del av roten fulgte med stammen. Styrmannen og jeg var om eftermiddagen ute og hentet den på en kjelke. Sannsynligvis skrev stokken sig fra Sibirias skoger, var revet løs med flommen, og av elvestrømmen satt til havs, for så å føres mot nord med isdriften.

Foruten skiferder foretok vi også hyppige spaserturer på isen, og den 20. november gav jeg ordre til at alle mann skulde ta mosjon i fri luft 2 timer daglig. Selv likte jeg svært godt disse spaserturene, de kvikket op både sjel og kropp, og det hendte ofte at jeg kunde drive frem og tilbake på isen en 4—5 timer om dagen, i regelen et par timer både før og efter middag.