oss å felle en. Den var så liten at vi åt den op i et eneste mål, og da spiste vi alt uten innvollene.
Den 14. mai fortalte Pettersen at han hadde sett en hvit fugl, han trodde en ismåke, på flukt vestover. Den 22. så Mogstad en snespurv, som kretset rundt skuten, og nu blev vårbudene flere og flere dag for dag.
Med jaktutbyttet gikk det lenge smått. Først den 10. juni fikk vi det første vilt, da det lyktes doktoren å skyte en havhest og en krykkje. Riktignok innledet han jakten med diverse bomskudd; men til slutt traff han da. På havhesten blev det en vill jakt, da den bare hadde fått et vingeskudd, og sprang i råken. Først satte Pettersen avsted efter den, så Amundsen, doktoren og Scott-Hansen og hele hundeflokken. Endelig fikk de da livet av den.
Nu var det daglig fugl å se i nærheten, og for lettere å kunne gjøre jakt på dem og på snadden, satte vi fangstbåten ut i råken. Allerede første kvelden efter at båten var satt på vannet, tok Scott-Hansen, Hendriksen og Bentsen sig en seiltur i råken. Hundene fikk sig da en ordentlig mosjon. De kappedes om å følge båten langs kanten av råken, frem og tilbake efter som der blev gjort baut. Det blev et stritt arbeide for dem å holde sig i høide med båten; for de hadde mange omveier å gjøre forbi småråker og bukter, og når de så endelig hadde nådd frem, pesende og med tungen langt ut av munnen, gjorde båten ofte baut, og så var det å ta turen om igjen. — Hundene satte også pris på jaktens gleder og på den velkomne avbrytelse av den lange trykkende ensomhet — de kom oss ofte i forkjøpet og skremte fuglene før vi kom dem på hold.
Møllen hadde vi måttet ta ned. En vakker dag brakk akselen under det øverste drivhjul. Pettersen sveiste den sammen i smien så den kunde brukes igjen, men den blev dog snart så slitt, især i drevene, at den en ukes tid ut i juni var omtrent ubrukelig. Vi rigget da møllen ned og la alle delene av tre og støpegods op på skrugaren om babord, undtagen alt treverk av hård ved, som vi beholdt ombord og hadde god nytte av til slede-drag og annet.
Værforholdene var i mars, april og mai gjennemgående gode, med fremherskende svak østlig bris eller vindstille, og i regelen klar luft. Et par ganger sprang vinden om til syd eller vest, men disse kast var
