VÅR OG SOL
irsdag den 25. februar. Deilig vær å være ute i idag; det er rent
som våren alt nu begynner. De første fuglene viste sig; det var alkekonger. Først en flokk på et halvt snes, så en flokk på fire; de kom trekkende sydfra langs landet, tydeligvis fra sundet i sydøst, og forsvant bak bergkammen nordvest for oss. Atter hørte vi da det muntre kvidder, og det gav gjenklang i sjelen. Noe senere hørte vi dem igjen, og da var det som de skulde sitte i fjellet over oss. Det var den første hilsen fra livet. Velsignede fugler, hvor velkomne dere er! — — Det er helt som en vårkveld der hjemme; solrødmen svant litt efter litt med gylne skyer, og månen kom. En gikk op og ned derute, og drømte sig i Norge i vårkvelden.»
«Onsdag den 26. februar. Idag skulde vi altså hatt solen igjen; men det var overskyet.»
«Fredag den 28. februar. Jeg har opdaget at det går an å få tolv tråder av en stump snøre, og er lykkelig som en ung gud. Nu har vi tråd nok; vindklærne skal bli hele igjen. Det lar sig også gjøre å rekke op duken i sekkene og få tråd av den.»
«Lørdag den 29. februar. Solen høit over breen idag. Nu må vi begynne å spare på tranen for alvor, skal vi komme avsted herfra; ellers blir det for lite spekk til reisen.»
«Onsdag den 4. mars. Da Johansen kom ut i morges, var fjellet her over oss fullt av alkekonger, som fløi kvidrende fra kam til kam og satt bortover breen i morgensolen. Da vi kom ut senere igjen, var de borte.»
«Fredag den 6. mars. Det er dårlig med oss nu: vi må sove i mørket for å spare på tranen, og kan bare koke én gang i døgnet.»
«Søndag den 8. mars. En bjørn skutt. Johansen så ti flokker med alkekonger, som fløi innover sundet idag morges.»
