Oscars Land og Kronprins Rudolfs Land, og vi hadde vært enda lenger øst og hadde like fullt ikke sett noen av disse landene. Hvordan kunde dette forklares? Og dernæst hadde jo det land vi først så sønnenfor oss strakt sig i sydøstlig retning, uten at vi opdaget øer lenger mot øst? Nei, vi kunde ikke ha vært nær noe kjent land; vi måtte være langt vest, ensteds i stredet mellem Franz Josefs Land og Spitsbergen, og tanken måtte jo da naturlig falle på det hittil så gåtefulle Giles Land. Men også dette syntes vanskelig å forstå; ti en kunde ikke lett tenke sig at en slik utstrakt landmasse som denne her kunde få plass i det forholdsvis smale strede, uten at den kom så nær Nordostlandet på Spitsbergen at den med letthet kunde sees derfra. Men — der var jo også sett nytt land i den retning; og ingen annen slutning var antagelig. Vi hadde for lenge siden opgitt troen på at urene våre var så noenlunde riktige. I så fall måtte vi jo, som allerede nevnt, ha faret tvers over Payers Wilczek Land og Dove Gletscher uten å ha merket noe til dem — en umulighet.
Der var dog flere ting som gjorde mig usikker. Hvis vi var på et nytt land nær Spitsbergen, hvorfor blev da aldri rosenmåkene sett der, mens vi her nordenfor hadde møtt dem i mengde? Og så var det det med den store misvisningen vi hadde her — henimot 20°. Det hele var og blev en uløselig gåte.
Da dagslyset kom igjen senere utover våren, gjorde jeg en opdagelse som skulde gjøre oss enda mer rådville: På to steder i horisonten, i omtrent sydvest og vest, mente jeg i klarvær å kunne se hilder av land. Det kom igjen stadig siden, og at det virkelig var land blev tilslutt til visshet; men det måtte være meget langt borte, jeg mente sine 15 mil.[1] Hadde det vært vanskelig å finne plass mellem Franz Josefs Land og Nordostlandet for de øene vi hittil hadde sett, så blev det enda verre å finne rum for disse nye. Nordostlandet selv kunde det ikke være. Men så måtte det vel være øer som ikke kunde ligge langt fra Nordostlandet, og nådde vi bare dem, kunde vi ikke ha langt igjen, og da vilde vi vel kanskje også finne åpent farvann til den Tromsøjakten vi nu i over et år hadde fantasert om, og som skulde føre oss hjem.
Alt det gode vi skulde få ombord i denne jakten var det også vi
- ↑ Det viste sig senere at avstanden var omkring 12 mil.
