så mange ganger at jeg vel på det nærmeste kunde det utenad, både det om det norske kongehus og om anvisning til benyttelse av redningsapparater, og regler for gjenoplivelse av skinndøde druknede; men likevel syntes jeg stadig det var hyggelig å se disse bøkene: synet av trykte bokstaver gav en da følelsen av at der ennu var litt av et civilisert menneske igjen i en. Det vi egentlig kunde ha å tale sammen om var for lenge siden grundig drøftet, og det var vel ikke mange tanker igjen av felles interesse som ikke var utvekslet. Det vi nu mest kunde fornøie oss med var å utmåle for hverandre hvordan vi næste vinter hjemme skulde ta igjen alt vi forsømte ved opholdet her. Vi mente at da skulde vi riktig for alvor ha lært å sette pris på alle livets goder: mat, drikke, klær, sko, hus, hjem, gode naboer og sådant mere. Ofte gjorde vi op beregninger over hvor langt vel «Fram» nu kunde være kommet, og om der var noen mulighet for at hun skulde kunne nå hjem til Norge før oss. Jeg mente jeg kunde være sikker på at hun måtte drive ut i havet mellem Spitsbergen og Grønland i løpet av kommende sommer eller høst, og fant at all sannsynlighet talte for at hun vilde være i Norge i august eller september. Men var det mulig at hun kunde komme tidligere på sommeren, eller kunde det hende at vi først skulde nå hjem til høsten —? Ja, det var det store spørsmål. Vi tenkte med sorg på muligheten av at hun kom først. Hvad vilde de hjemme da tenke om oss? Neppe noen vilde vel ha håp om å se oss igjen mere, selv ikke våre kamerater ombord i «Fram». Men så syntes vi igjen at det vanskelig kunde hende; vi måtte vel iallfall være hjemme i juli, og vi kunde ikke vente at «Fram» kom løs av isen så vidt tidlig på sommeren.
Men hvor var vi, og hvor lang var veien vi hadde å fare? Om igjen og om igjen regnet jeg ut våre observasjoner fra høsten og sommeren og våren; men det var og blev noe gåtefullt ved det hele. Det syntes jo klart at vi måtte ligge ensteds langt vest, kanskje på vestkysten av Franz Josefs Land. Men hvad var det da for land vi hadde sett nordenfor, og hvad var det for land vi først var kommet til. På veien fra den første øgruppen, Hvidtenland, og hit hvor vi nu ligger, hadde vi faret over omtrent 7 lengdegrader, det viste våre observasjoner med sikkerhet. Men hvis vi nu skulde være på vestsiden av Franz Josefs Land, måtte Hvidtenland ligge ensteds mellem Kong
