Side:Nansen,Fridtjof-Fram over Polhavet II-1942.djvu/165

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er ikke korrekturlest


VI LAGER OSS TIL FOR VINTEREN

D

a leien sydover også den følgende dag (28. august) var sperret,

og da det nu begynte å li mot høsten, tok jeg endelig den beslutning å bli her for vinteren. Ennu mente jeg at vi skulde ha over 30 mil til Eira Harbour eller til Leigh Smiths overvintringssted[1]; det kunde ta oss lang tid å nå dit, og ikke var vi sikre på om vi vilde finne noen hytte der; skulde vi da bygge hus når vi endelig engang nådde frem, og dessuten samle vinteroplag, kunde det være mer enn tvilsomt om vi vilde få tid nok før vinteren satte inn. Det sikreste var ubetinget straks å ta på å innrette sig for overvintring, mens det ennu var god tilgang på vilt, og her var jo også en bra vinterplass. Det første jeg nu kunde ønske å gjøre var å skyte ned de hvalrossene vi hadde hatt liggende på isen innenfor oss de første dagene; men nu var de naturligvis borte. Men utenfor i sjøen vrimlet det av dem, de brølte og pustet natt og dag; og for å gjøre oss klar til å gi oss i kast med dem, tømte vi kajakkene våre; det gjaldt å få dem mer lettvinte til denne ikke ufarlige jakt. Som vi holdt på med det, fikk Johansen øie på to bjørner, en binne med unge, som kom gående langs iskanten sønnenfra. Vi var ikke sene om å få fatt i børsene og dra i møte med dem. Da de nådde stranden, kom vi på skuddhold, og Johansen sendte moren en kule gjennem brystet. Den brølte, bet efter såret, ravet noen skritt og stupte. Ungen skjønte ikke hvad som var

i veien med moren, for rundt og snuste på henne. Da vi nærmet oss,

  1. Jeg mente nu å kunne være sikker på at vi var på vestkysten av Franz Josefs Land, og at vi nettop nu var et stykke nordenfor Leigh Smiths nordvestlige pynt, Kap Lofley, som skulde ligge et stykke sønnenfor 81° n. br., mens vår observasjon den dag satte oss omtrent på 81° 14’ n. br.