Den 12. juli kom vi til Tromsø, hvor vi skulde ha kull og forskjellig
utrustning: pesker, komager, finnsko, sennegress, tørret renkjøtt o. s. v.
Her blev et nytt medlem av ekspedisjonen forhyrt. Det var Bernt
Bentsen. En staut kar å se til. Han skulde foreløbig være med til
Jugor-stredet, men kom til å delta i hele ferden og var en sann vinning
ved sin dyktighet, sitt lystige sinn og sine mange muntre innfall.
Efter to dagers ophold drog vi videre. Østenfor Nordkapp eller Magerøen fikk vi natten til den 16. så stygg strømsjø og så meget vann over dekket at vi gikk inn til Kjøllefjord for å få «Fram» bedre trimmet ved å lempe kull akter i baksene og annet. Dette drev vi på med hele to dager og gjorde oss fullt klar for reisen til Novaja Semlja. Jeg hadde først tenkt å ta enda en forsyning kull i Vardø; men da vi allerede var dypt lastet, og jakten «Urania» jo skulde møte oss i Jugor-stredet med kull, fant vi det riktigst å nøie oss med hvad vi nu hadde ombord. Vi kunde nok vente styggvær over Hvitehavet og Barents-sjøen.
Vi kom til Vardø en kveldstund og fikk en storartet mottagelse. Et helt musikkorps på moloen, fjorden full av båter, flagging og salutt. Folk hadde stått og ventet på oss helt fra den foregående aften, blev det sagt, ja man hadde reist like fra Vadsø, og leiligheten var blitt nyttet til å starte en subskripsjon for å skaffe en stortromme til byens musikk-korps «Nordpolen». Her fikk vi en dundrende fest før vi sa Norge det siste farvel.
Det siste som nu skulde gjøres med «Fram» var å få bunnen renset for skjell og grønske, så hun kunde gjøre mest mulig fart. Dette blev utført av dykkere som blev stillet til vår disposisjon av lederen for statens havnevesen deroppe.
