I forskjellige tilfelle kunde det bli av den største betydning for
ekspedisjonen å ha gode sledehunder. I den anledning henvendte jeg
mig til den bekjente sibiria-reisende baron Edvard v. Toll i St.
Petersburg, og spurte ham om det lot sig gjøre å få brukbare hunder fra
Sibiria.[1] Med stor imøtekommenhet svarte Toll at han mente selv å
kunne ordne saken, da han nettop stod i begrep med å tiltre sin annen
videnskapelige reise til Sibiria. Han foreslo at hundene skulde sendes
til Kjabarova ved Jugor-stredet. På sin reise gjennem Tjumen i januar
1893 fikk han ved den engelske kjøpmann Wardroppers hjelp en derboende
mann, Aleksander Ivanovitsj Trontheim, til å påta sig å kjøpe
30 ostjakiske hunder og føre dem til Jugor-stredet. Men Toll nøiet
sig ikke med det; da hr. Nikolai Kelch, i Irkutsk, tilbød sig å bære
omkostningene, besørget han også innkjøpt 26 øst-sibiriske hunder, som
er anerkjent bedre trekkhunder enn de vest-sibiriske (ostjakiske), og
nordmannen Johan Torgersen påtok sig å bringe dem til
Olenek-munningen, som vi efter avtalen skulde gå innom.
Toll mente også at det kunde være av betydning å få nedlagt noen depoter på de Nysibiriske Øer, for det tilfelle at «Fram» skulde forulykke og ekspedisjonen bli nødt til å vende hjem den vei. Ved Toll’s omtale herav erklærte Kelch sig straks villig til å bære omkostningene også med slike depoter; han ønsket at vi skulde møte sibirisk gjestfrihet endog på de Nysibiriske Øer. Da det imidlertid viste sig vanskelig å finne pålitelige folk til å utføre et så ansvarsfullt hverv, bestemte Toll sig til selv å nedlegge depotene, og i mai 1893 foretok han en eventyrlig og i høi grad interessant reise fra fastlandet over isen til de Nysibiriske Øer, hvorunder han, foruten å nedlegge 3 depoter for oss,[2] gjorde geologiske undersøkelser av den største betydning.
et tredje depot i et hus på sydsiden av Lille Ljakov Ø med to månedersproviant satt oss i stand til med letthet å nå fastlandet.
- ↑ Jeg hadde også tenkt på å få hunder fra eskimoene i Grønland og ved Hudson-bukten, men det viste sig å være forbundet med vel store vanskeligheter å få dem sendt derfra i tide.
- ↑ Disse depoter var anbragt med stor omtanke, og der var sørget så vel for oss, at vi sandelig ingen nød hadde lidt, var vi kommet der. I det nordligste depot ved Stan Durnovo på vestkysten av Kotelny under 75° 37’ n. br. vilde vi ha funnet proviant for åtte dager. Med denne måtte vi lett kunne ha gått 100 kilometer sydover langs kysten til det annet depot ved Urassalach, hvor vi vilde ha funnet mat for en hel måned i et hus som var opført av baron v. Toll i 1886. Endelig vilde