med bunnen i været og med kokeapparater, lamper o. a. inni. Sakene blev spredt ut over slik for at vi ikke skulde miste for meget, om det tykke flaket mot formodning plutselig skulde sprekke. Vi visste hvor vi hadde hver ting; det kunde blåse og fyke så meget det vilde, vi skulde like fullt finne det alt igjen i snehaugene.
Efter hvert som dagene gikk, begynte alle mann å bli optatt med forberedelsene til vår sledeferd igjen. Tirsdag den 15. januar sier jeg: «I kveld gav lægen et kursus i bandasjelegging og reparering av brukne lemmer for Johansen og mig. Jeg lå på bordet og fikk en gipsbandasje lagt på leggen, mens hele mannskapet så på. Det kom uvilkårlig mindre hyggelige tanker over en. En slik historie under ferden i en førti eller femti graders kulde vilde ikke bli behagelig, for ikke å tale om at det kunde bli livet om å gjøre for begge – skjønt gud vet, en kunde vel kanskje greie det også.»
Utover i januar begynte vi ved middagstid å kunne se en svak demring av dagen, – den dag ved hvis frembrudd vi skulde dra avsted. Den 18. januar kunde jeg «spore antydning til demring allerede klokken 9 om morgenen, og ved middag var det tilmed som der var litt lysning av den; men at den allerede om en måned skulde ha vokset sig stor nok til reise- dagslys, synes næsten utrolig, og dog må det være så. Februar anser jo visstnok alle erfarne som altfor tidlig og altfor kold til å reise i; neppe noen av dem vil bruke mars engang. Men det får nu ikke hjelpe; vi har ingen tid å gi bort, så sant vi skal nå frem før sommeren kommer med umulig føre; kulden er jeg ikke redd, den skal vi nok hytte oss for.
Jeg lager nu i stand kopier av dagbøker, observasjonsjournaler, fotografier m. m., som skal være med på turen. Mogstad holder på i rummet med tynne meier av lønn til å legge under nysølv-skoningen på kjelkemeiene. Jacobsen har begynt å surre sammen en ny kjelke. Pettersen er nede i maskinen i ferd med å smi spiker til kjelkebeslagene, som Mogstad skal legge på. Imens har noen av de andre bygget en stor smie ute på isen av sne og is-stykker, og der skal Sverdrup og jeg imorgen til med å bake og bøie meiene med tjære og stearin over en stor varme som vi gjør op på smieavlen. Vi håper å få i stand en såpass temperatur at dette viktige arbeide kan skje forsvarlig og godt tross kulden ute. Amundsen holder på med møllen, som igjen
