virkeligheten er det som å bo på en rykende vulkan. Utbruddet kan komme hvert øieblikk, det utbrudd som vil besegle vår skjebne. Enten bærer det da ovenpå, eller det bærer under. Og hvad står det om? Enten «Fram» skal komme hjem, og ferden skal lykkes helt, eller vi skal miste henne og nøie oss med det vi har gjort, og så kanskje på hjemturen undersøke en del av Franz Josefs Land. Det er jo det hele. Men vi vilde nødig miste denne skuten; det vilde være et trist syn å se henne forsvinne. Imens arbeider en del, med Sverdrup i spissen, på å grave unda skrugaren om babord, og der er alt gjort et dypt innhakk i den. Mogstad og jeg er gått i gang med å lage i stand kjelker og få dem fullt ferdig til bruk, slik som jeg vil ha dem, enten det nu kommer til å bære nordover eller sydover.
Idag er Liv to år. Hun er stor jente nu. Undres på om jeg skulde kunne kjenne henne igjen; jeg vilde vel knapt finne et kjent trekk. Der er stor fest, all slags rariteter får hun – og det går nok mange tanker nordover; men de vet ikke hvor de skal lete efter oss, vet ikke at vi driver her på de høieste bredder, i den dypeste polarnatt noen har oplevet, og halvt nedskrudd av isen.»
I de følgende dager blev isen stadig roligere. Natt til den 9. januar knistret og skrudde det ennu så smått i den; men så stilnet det helt av. Imens fortsatte en del mann med arbeidet på ishaugen, og litt efter litt kunde en se at den minket. Mogstad og jeg drev som før på med vårt i skibsrummet. I disse dager gjorde jeg også en del forsøk på å fotografere «Fram» fra forskjellige sider i måneskinnet. Jeg eksponerte gjerne et par timer. Utfallet var over forventning godt; men da toppen av skrugaren nu var blitt gravet vekk, gir ikke disse fotografier et fullstendig inntrykk av skruingen og hvorledes den hadde veltet sig inn over «Fram». Så var det også å rydde op i vårt depot på det store flaket borte i «Storkosset» på styrbords låring. Alle soveposer, komager, finnsko, ulveskinnstøi m. m. blev pakket inn i breifokken og lagt i en haug lengst vest. Provianten blev samlet i seks forskjellige hauger rundt omkring; riflene og haglbørsene blev pakket inn i båtseil og fordelt på tre av disse haugene. To kasser med Scott-Hansens og mine instrumenter og en pøs med riflepatroner blev satt under et båtseil. Smieavlen og smieverktøiet stod for sig. Oppe på «Storkosset» lå en haug kjelker og ski. Alle kajakkene lå på rad
