fornødenheter ved siden av sig eller bundet til kroppen. Jeg har satt dagbøker og journaler ferdige i blikkasser der på gulvet, så jeg har bare å bukke mig og ta dem i det øieblikk jeg springer ut. Gangen om styrbord, som vi hittil har brukt som bibliotek og derfor holdt lukket, har vi nu brutt åpen igjen for alle tilfelles skyld, og alle dørene står oppe hele tiden, for at vi kan være sikre på å komme ut, selv om noe skulde gi sig; så skal da ikke skruingen få stengt dørene for oss ved å klemme dørpostene sammen. Men en sterk skute er det, det er visst. Det er en voldsom skrugar vi har om babord, og det er dugelig is det skrur i. Skuten krenger mer enn noensinne, henimot 7°. Men efter den siste trykken hun fikk, reiste hun sig litt igjen; da blev hun sikkert brutt løs av isen, og så har hun begynt å lette sig, og all fare er sikkerlig over. Det hele blir vel bare «viel Geschrei und wenig Wolle».
«Søndag den 6. januar. En rolig dag, ingen skruing her omkring efter igår kveld. De fleste av karene sov godt ut i formiddag. I eftermiddag har alle mann vært fullt optatt med å grave «Fram» frem av ishaugen igjen, og nu har vi fått rekkene noenlunde synlige helt akterut til halvdekket. Men det var en ordentlig haug som hadde veltet sig inn over teltet! Den var høiere enn andre vevlingen i fokkevantet og fulle seks fot over rekken. Det er ufattelig at teltet holdt. – I eftermiddag tok Scott-Hansen en meridianobservasjon, og den gav 83° 34’ n. br. Hurra, det går bra nordover, tretten minutter siden i mandags, og den nordligste bredde mennesker har nådd er nu overskredet. Selvfølgelig stor fest idag i den anledning. I går kveld sprang vi med sekkene for livet, i kveld drikker vi punsj og fester – det er skjebnens omskiftelser. Kanskje er det bare kanonade for vår høie bredde isen har holdt i disse dagene; da må det sandelig innrømmes at den har gjort sitt beste for å hedre oss. Nu vel, la den klemme på, bare vi kommer nordover, – nu holder nok «Fram»; hun har lettet sig vel en fot forut og vel en halv fot akterut; dessuten er hun gått litt akterover. Vi kan ikke opdage noe som har gitt sig, ikke en gang en støtte i rekken. Imidlertid sover. alle mann også inatt i full hyre, ferdige til å springe på isen.»
«Mandag den 7. januar. Det skrudde litt av og til utover dagen, men det var bare korte skubb, så var alt stilt igjen. Isen er altså ikke
