ANNEN JUL OG NYTTAR
Fredag den 30. november. « – – November har i det hele tatt
vært en usedvanlig skittmåned. Drevet oss tilbake istedenfor frem
– og den som var så god ifjor. Nei, en kan ikke stole på årstidene
heller i dette fortvilede hav. Nå alt kommer til alt, blir kanskje ikke
vinteren et hår bedre enn sommeren – –.»
«Søndag den 2. desember. Sverdrup har vært syk i flere dager, de siste dager til køis, hvor han fremdeles befinner sig. Forhåpentlig er det ikke noe alvorlig; selv mener han at det ikke har noe på sig; men like fullt er det alt annet enn hyggelig. Stakkars gutt, han lever ikke på annet enn havresuppe. Det er mavekatarr, som han rimeligvis har fått ved avkjøling på isen; jeg er redd han har vært litt uforsiktig i den retning. Nu er han ellers i bedring, så det gir sig vel snart; men det er et varsko om ikke å være for trygg. – Jeg var en lengere spasertur langs råken i formiddag; den er til dels ganske bred, og strekker sig et godt stykke østover. Når en har gått en stund på den nyfrosne råk-isen, hvor en kan spasere lett og behagelig som på en optrådt vei, og så kommer op på de gamle snedekte flakene igjen, får en først merke til gagns hvad det vil si å gå uten ski. Om jeg ikke har vært det minste varm før, så begynner jeg straks å svette bare jeg har gått et lite stykke over dem. Men hvad skal en gjøre? Ski kan en ikke bruke; det er så mørkt at en har vondt nok for å famle sig frem på bare bena, og enda stuper en i koll rett som det er, eller daler ned mellem noen svære isklumper.
Jeg leser nu de forskjellige engelske beretninger om ekspedisjonene fra Franklin-perioden og søkingen efter ham, og jeg må medgi jeg blir tatt av beundring for de menn og den sum av arbeide som der blev
