Hopp til innhold

Side:Nansen,Fridtjof-Fram over Polhavet I-1942.djvu/31

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
19

ɔ: almindelig asp), hvilket altsammen er tresorter som forekommer i Sibiria.

I tillegg til disse iakttagelser fra Grønland kan det nevnes, at «Jeannette»-ekspedisjonen på nordsiden av de Nysibiriske Øer i den sterkt nordgående strøm ofte fant sibirisk rekved (furu og bjerk) mellem isflakene.

Der kommer årlig så store masser av sådan rekved til Grønlands kyster, at man efter min mening tvinges til å anta at den drives dit av en konstant strøm, så meget mer som den gjennemgående gjør inntrykk av ikke å ha ligget meget lenge i sjøen, i ethvert fall ikke uten å ha vært innefrosset i is.» – –

«Det er like urimelig å anta at denne rekved kommer drivende sønnenom Franz Josefs Land og Spitsbergen som at isflaket med sakene fra «Jeannette» er drevet denne vei. Som bevis mot en slik antagelse kan det også nevnes at sibirisk rekved er funnet nordenfor Spitsbergen i den sterkt sydgående strøm som Parry forgjeves kjempet mot.

Det kan videre nevnes at den tyske botaniker Grisebach har påvist det sannsynlige i at den grønlandske flora omfatter en rekke sibiriske vekst-former som vanskelig kan være innvandret på annen måte enn ved hjelp av en sådan strøm; frøet må være ført dit av strømmen.

På drivisen i Danmark-stredet (mellem Island og Grønland) har jeg gjort iakttagelser som muligens kan tyde på at også denne is fra først av har en sibirisk oprinnelse. Jeg har nemlig funnet mengder av mudder på den, som synes å kunne stamme fra sibiriske eller kanskje nordamerikanske elver. Det kan dog tenkes at det skriver sig fra bre-elver som kommer frem under isen i det nordlige Grønland eller i andre ukjente polarland, og dette bevis er derfor mindre avgjørende enn de jeg har nevnt tidligere.

Sammenfatter man alt dette, så må man åpenbart komme til den slutning, at der går en strøm ensteds mellem polen og Franz Josefs Land fra det sibiriske østhav mot den grønlandske kyst.

At så må være tilfellet kan vi også resonnere oss til på annen vis. Betrakter vi nemlig Polarstrømmen – den brede strøm som kommer ned fra de ukjente polaregne mellem Spitsbergen og Grønland – og