tenker på de umåtelige vannmasser den fører med sig, da må det synes selvinnlysende at de ikke kan komme fra et begrenset lite basseng, men at de nødvendigvis må samles langveis fra, så meget mer som polarhavet, såvidt vi kjenner det, er påfallende grunt overalt nordenfor Europas, Asias og Amerikas kyster. Polarstrømmen får visstnok tilvekst fra den arm av «Golfstrømmen» som trenger op på vestsiden av Spitsbergen, men hovedmassen av sin vannforsyning henter den lenger nordfra.
Det er sannsynlig at Polarstrømmen likesom suger vannet med sig helt fra Sibirias kyster og Bering-stredet. Det vann som den tar, erstattes så tildels gjennem den tidligere omtalte varme strøm som trenger gjennem Bering-stredet, og den gren av «Golfstrømmen» som nordenfor Norge bøier østover mot Novaja Semlja, og hvorav sikkert nok en stor del fortsetter veien på nordsiden av dette land inn i det sibiriske ishav. Det er sannsynlig at en strøm som kommer sydfra iallfall for en del må ta denne retning. Jord-rotasjonen søker jo på den nordlige halvkule å tvinge en nordgående strøm, det være sig av luft eller vann, i østlig retning; på grunn av jordrotasjonen må også en sydgående strøm som Polarstrømmen tvinges vestover (mot Grønlands østkyst).
Men selv om disse strømmer som går inn i polarbassenget, ikke fantes, så mener jeg at der allikevel på annen måte strømmer så meget vann til dette, at en polarstrøm måtte dannes. Det er da først og fremst de nordeuropéiske, sibiriske og nordamerikanske elver som munner ut i Ishavet, som bringer dette vann. Nedslags-distriktet for disse elver er meget betydelig: en stor del av Nordeuropa, omtrent hele det nordlige Asia eller Sibiria ned til Altai-bergene og Baikal, og den vesentligste del av Alaska og britisk Nordamerika. Tilsammen blir dette ingen ubetydelig del av jorden, og disse lands nedbør er i en sum ganske stor. At Ishavet selv skulde avgi vanndamp av noen betydning for denne nedbør, er ikke tenkelig. Det er jo for en vesentlig del dekket av is, hvorfra fordampningen er liten, og hvor der er åpent vann hindrer den forholdsvis lave temperatur fordampning av betydning. Den fuktighet som danner den her nevnte nedbør må således for en ganske vesentlig del komme annensteds fra, mest fra Atlanterhavet og Stillehavet. Den vannmengde som Ishavet derved får i tilvekst, må være
