kalte det ombord; av denne hadde vi tyve tonn, som oprinnelig var bestemt til maskinen. Og det lyktes mig også å lage et slikt apparat. Den 30. august skriver jeg derom: «Har idag prøvd mitt nyopfunne svartolje-apparat til komfyren, og det viser sig å gå over all forventning godt. Det blir herlig å få fyre med svartolje i byssa; så skal vi ikke behøve å gråte for lys og lamper herefter. Nu får vi jo 20 000 liter olje mer, og all vår fine petroleum kan gå bare til belysning; da vil vi kunne ha lamper i mange år, om vi så bruker dem nokså rikelig. De 20 tonn svartolje må vel vare en fire år til byssa, tenker jeg. Apparatet er så enkelt som mulig. Fra en beholder med olje fører et rør ned og inn til ildstedet; fra enden av dette røret drypper oljen ned i en jernskål og blir her opsuget av en asbestplate, eller av kull-aske. Tilstrømningen av olje i røret reguleres ved en fin ventilkran. For å få frisk trekk fører jeg en luftkanal utenfra og like inn i ovnsdøren; ved et svært vindseil oppe på dekket presses luften ned gjennem kanalen og blåser rett på jernskålen, hvor oljen brenner lystig med vakker hvit flamme. Alt en har å gjøre når en skal nøre op om morgenen, er altså å se efterpå dekket at vindseilet står riktig mot vinden, åpne for luftkanalen, stille kranen passelig, så oljen begynner å renne, og så tende på med en papirbete; så passer det sig selv for resten, og vannet er kokt på en tyve minutter eller en halv time. Stort lettvintere kan det ikke bli, synes jeg. Men naturligvis, det er her som i andre samfund, reformer er vanskelige å innføre; alt nytt blir sett på med skjeve øine.» Noe senere skriver jeg igjen om det samme apparat: «Byssen med svartoljefyring er nu tatt i bruk, nedflytningen fra bestikklugaren skjedde i forgårs[1], og igår begynte fyringen der nede. Det går utmerket; 1 m. vind er nok til å gi glimrende trekk. – I forgårs eftermiddag satt jeg i salongen og hørte et dumpt knall ute i byssen; jeg sa til de andre at det hørtes ut som en eksplosjon. En stund efter stakk Pettersen[2] hodet inn, så svart som en feier, med svære sotklatter over hele ansiktet, og sa at byssa hadde «eksploderat» like i synet på ham; han skulde bare titte efter om
det brant ordentlig, og så fløi det i nesen på ham alt ihop, djeflatyget.
