DEN ANNEN HØST I ISEN
Så var da sommeren gått, og den annen høst begynte; men nu var vi
mere herdet i de tålmodighetsprøver som dette liv setter en på, og
tiden gikk fort. Jeg for mitt vedkommende var dessuten optatt av
nye planer og forberedelser. Jeg har flere ganger hentydet til at vi i
løpet av sommeren hadde gjort alt i stand for den mulighet at vi skulde
bli nødt til å dra over isen hjem. Seks tomannskajakker var bygget,
kjelker var satt i full stand, og alt som skulde være nødvendig av
proviant, klær, brensel og annen utrustning var omhyggelig overveiet
og utregnet. Men i stillhet hadde jeg også begynt å ordne og ruste mig
til den påtenkte ferd nordover. Således hadde jeg, som nevnt, allerede
i august tatt på å lage en enkeltkajakk med skjelett av bambus. Ennu
hadde jeg ikke sagt noe til de andre om min plan, undtagen et par ord
til Sverdrup; jeg visste jo ikke hvor langt nord driften kunde føre oss,
og det kunde jo også komme så meget annet i veien innen våren. Imens
gikk livet sin vante gang ombord. Foruten de vanlige observasjoner
syslet man snart med det ene, snart med det annet, og selv var jeg
ikke ennu så optatt med mine fremtidsplaner og forberedelser at jeg
ikke fant tid også til andre ting. Av min dagbok ser jeg således at jeg
i slutten av august og i september må ha vært meget stolt over en ny
opfinnelse jeg hadde gjort til byssen. Det siste året hadde vi kokt
med petroleumslamper der ute og en dertil innrettet kobberkomfyr. Det
gikk bra; men det var den ulempe med det at det slukte adskillige liter
petroleum om dagen, og jeg var bekymret for at det kunde bli ende på
vår belysningsolje, om turen skulde vare lenger enn påregnet. Jeg hadde
stadig tenkt på en forandring heri – om det ikke skulde gå an å
konstruere et apparat som brente stenkullolje, eller «svartolje» som vi
