glimrende tilbaketog. Stundom er det næsten som jeg lengtet efter et nederlag, et endelig avgjort, så vi kunde få leilighet til å prøve hvad vi duger til, og gjøre ende på denne sløvende uvirksomhet.»
«Mandag den 30. juli. – Sydøstover bærer det stadig vekk. Igår var det 81° 7' n. br., i forgårs 81° 11', og sist mandag (23. juli) 81° 16'. Men det fyller mig ikke lenger; jeg vet det vil engang forandre sig, og veien til stjernene bærer jo gjennem motgang. Jeg har funnet en ny verden: det dyre- og planteliv som finnes omtrent i hver ferskvannsdam på isflakene her. Den gamle interessen er våknet igjen. Fra morgen til kveld og langt på natt fordyper jeg mig i mikroskopet. – –
Det vrimler av små organismer, i tusenvis og millionvis, i dammene på nær sagt hvert eneste isflak over hele dette endeløse hav, som vi gjerne vil tilkjenne døden! Moder natur har en merkelig evne til å frembringe liv overalt – selv denne is er fruktbar jordbunn for henne.
I kveld fikk vi litt avveksling i vår begivenhetsløse tilværelse: Johansen opdaget en bjørn i sydøst for skuten, men utenfor skuddhold. Den hadde nok alt gått frem og tilbake der i lengere tid, mens vi var nede og spiste til kvelds; den hadde vært ganske nær oss, men var så blitt skremt av noe og drog nu østover. Sverdrup og jeg satte efter den, men til ingen nytte; råkene hindret oss for meget, og da så også skodden kom, vendte vi om efter å ha strevet et langt stykke.»
Den verden av organismer jeg har hentydet til, blev gjenstand for særlige undersøkelser den korte sommer utover, og var i flere enseender ganske merkverdig. Straks solen fikk innflytelse på is-overflaten og smeltet vekk sneen, så det dannet sig dammer, kunde man på bunnen av dem hist og her se små gulbrune flekker; de var så små at man vanskelig la merke til dem med én gang. Dag for dag blev de større, og da de som alle mørke gjenstander absorberte varmestråler fra solen, smeltet de sig litt efter litt ned i isen under og dannet runde huller, som ofte var flere tommer dype. Disse brune flekker bestod av de omtalte alger og diatoméer, som utviklet sig lett og raskt i sommerlyset, og kunde fylle bunnen av hullene med et tykt lag. Men det var ikke bare planter; der fantes også et mylder av små dyr, vesentlig infusjonsdyr som levde av plantene. Ja, jeg fant til og med bakterier – selv disse egne er ikke fri for dem!
