Side:Nansen,Fridtjof-Fram over Polhavet I-1942.djvu/270

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

kom der nordost i steden, om natten gikk det litt efter litt over til NNO, og igår formiddag blåste det rett nord; idag har det endt i vest, den gamle kjente kanten som vi nu har hatt mer enn nok av. Håv-linen viser i kveld omtrent NY til N, og det nokså sterkt, så det bærer sydover igjen.

Jeg sliter ved mikroskopet om dagen – arbeider med alle slags diatoméer og alger som vokser på isen i det øvre ferske lag av sjøen. Det er unektelig høist interessante ting, en hel ny verden av organismer, som blir ført avsted med isen fra kjente kyster og ut over hele det ukjente polarhav, for å våkne op der hver sommer, og utfolde sig til liv og blomstring. Ja visst er det interessant; men det er ikke den gamle brennende iver ved undersøkelsen, skjønt riktignok lukten av nellikolje, kanadabalsam og xylol vekker kjente og kjære minner fra det stille laboratorium der hjemme, og mikroskopet, glassene, farvene på bordet lokker til arbeide hver morgen når jeg trer inn her. Selv om jeg driver ufortrødent på dag efter dag til langt på natt, så blir det nu like fullt mest pliktarbeide, som jeg hver natt er glad over å kunne slutte med, for å ligge ennu noen timer på køien og lese en roman og røke en cigar. Med hvilken jubel kastet jeg ikke det hele fra mig, og sprang op og tok fatt på et virkelig liv – kjempet mig frem over is og sjø med sleder eller båter. Det er mer enn sant at det er «lett å leve kampens liv»; men her er hverken storm eller kamp, og jeg tørster efter noe slikt, efter å kunne bruke jettekrefter og kjempe mig frem – da levet en. Hvad glede er det ved krefter når der ikke er noe å bruke dem på? Her driver vi frem, og her driver vi tilbake, nu er det to måneder på samme flekken!

Imidlertid blir alt laget istand for en mulig ekspedisjon, eller for det tilfelle at det skulde bli nødvendig å forlate skuten. Alle kjelker blir surret og beslått omhyggelig. Seks hundesleder er under arbeide. Dessuten skal vi imorgen begynne å lage kajakker til alle mann. De blir lette å dra på kjelkene under et tilbaketog over isen uten skute. Først skal der lages kajakker til to mann hver. Jeg tenker å la dem gjøre omtrent 12 fot lange, 3 fot brede, og 18 tommer dype. Av slike skal det være seks stykker. De skal trekkes med selskinn eller seilduk; de får fullt dekk og to huller, ett for hver mann. – Jeg føler at vi har, eller rettere sagt skal skaffe oss, greier til å gjøre et