Side:Nansen,Fridtjof-Fram over Polhavet I-1942.djvu/244

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er ikke korrekturlest

VÅREN OG SOMMEREN 1894


S

å kom da den tid vi hjemme kaller våren, gledens og det spirende

livs tid, da naturen våkner efter sin lange vintersøvn. Men der oppe bragte den ingen forandring. Det var den samme hvite livløse masse, de samme endeløse is-sletter vi dag efter dag gikk og stirret ut over. Det var de samme stemninger vi lå og drev imellem, av håp og mismot, av lengsel og dådslyst, alt eftersom vinden skiftet og isdriften bar frem eller tilbake.

Jeg fortsatte med å gruble over våre fremtidsmuligheter, gjorde iakttagelser, fant mine teorier støttet eller avkreftet. Oftest endte jeg dog med å finne at kjensgjerningene alt i alt talte for. Således er jeg den 17. april på det rene med at der må gå en strøm gjennem det ukjente polarbasseng: «Middagsobservasjonen gav 80° 20’ n. br.; det er 9’ siden i forgårs. Fire døgns nordenvind satte oss 3’ sydover, mens ett døgn av denne skrale vinden driver oss 9’ nordefter. Dette ser merkverdig ut; ·det er likesom vi ikke vil sydover mer. Og når jeg tenker på det påfallende varme vann vi har funnet i dypet, synes jeg at det virkelig begynner å lysne. – – Det varme vannet kan vanskelig skrive sig fra annet enn Golfstrømmen som finner vei hit og vel erstatter det vann som i de øvre lag strømmer mot nord og danner den østgrønlandske polarstrøms kilder. Dette forekommer mig å stemme godt med mine oprinnelige antagelser og støtter den teori som hele ekspedisjonen er grunnlagt på. Legger jeg så hertil at vinden – som jeg på forhånd hadde trodd – synes å være fremherskende sydøstlig her, og at det samme også var tilfelle ved den internasjonale stasjon i Sagastyr (ved Lenamunningen), så er når alt kommer til alt våre utsikter ikke ugunstige.»