på ny en tripp op på dekket. Tidligere var dagen svunnet ved den tid, noen ensomme stjerner blinket svakt, og det blekgule månelys gjød sig ut over isen; men de siste dager er også det borte, solen synker ikke lenger under isranden, dagen varer bestandig. Jeg kaster blikket langt, langt utover de øde sne-sletter: en endeløs og livløs ismasse i sakte bevegelse; ingen lyd, uten suset av den svake luftning gjennem riggen, og så kanskje langt borte duren av en skruing. Midt i all denne hvite tomhet en eneste liten mørk prikk – det er «Fram».
Jeg satt her i ensomheten og lyttet efter klangen fra universets store harpe. Tonene er verdner, en vibrerer lengere, en annen kortere, alle for å vike for nye .... Og jorden? –
Jeg ser langt frem gjennem tidene . . . Langsomt og umerkelig blir solvarmen mindre, jordens temperatur synker likeså langsomt og umerkelig. Tusener, hundre tusener, millioner av år svinner, istider kommer og istider går; men stadig blir varmen mindre, litt efter litt brer de drivende ismasser sig utover, alltid mot sydligere og sydligere bredder – og til slutt er alle hav et eneste ishav. Livet er forsvunnet fra jordens overflate, bare i havdypene finnes det ennu. Men temperaturen fortsetter å synke, isen vokser tykkere og tykkere, livets rike minker også der, aldrene ruller videre, og isen når bunnen. Det siste spor av livet er svunnet, sne dekker jorden. Det vi levet for er ikke mere, fruktene av alt vårt slit og alle våre lidelser er for uendelige tider siden slettet ut, begravet under isdekket. Jorden er kun en stivnet livløs ismasse, der den ruller frem på sin bane gjennem evigheten. Som en matt rødglødende skive kretser solen over himmelen; månens glans er borte, den sees næsten ikke lenger. Men nordlysene spiller kanskje ennu over de øde isflater, og stjernene blinker stille fredelig som før – noen er slukket, men nye er kommet til. Og om dem ruller nye kloder, med nye verdner av liv, nye lidelser uten mål. Det er evighetens endeløse kretsløp. Naturens evige rytmer . . .»
«Mandag den 30. april. Vi driver nordover. Igår gav observasjonen 80° 42' og idag 80° 44 1/2'. Vinden er stadig sydlig og sydøstlig. – Det er deilig vær, en føler på sig at våren må være kommet,- selv om termometeret sier nei. «Våronnen» har begynt ombord, sneen og isen renskes op langs «Fram»s sider, og hun skyter frem av vinterdekket som bar-knausene med vårblomster. Sneen på dekket blir litt
