ikke får tid til å bli kjed av den, godt hus, gode klær, god ventilasjon, bevegelse i fri luft efter behag, ikke overanstrengelse med arbeide, underholdende og god lesning av alle arter, adspredelse med kort, sjakk, domino, halma, musikk, historier – hvordan skulde noen befinne sig uvel? Jeg hører også nu og da ytringer som tyder på det ytterste velbefinnende. Hele hemmeligheten er sandelig bare å innrette sig fornuftig, og særlig å passe på kosten. Noe som jeg også tror virker heldig på oss, er dette samlivet i ett rum, med allting felles. Det er første gang det er prøvd, såvidt jeg vet; men godt og anbefalelsesverdig er det. Jeg har hørt enkelte klage over søvnløshet. Dette er jo noe som alment ansees for uadskillelig fra det arktiske mørke. Men for min egen del har jeg ikke følt noe til det; jeg sover sundt og godt om natten. Jeg tror altså ikke så svært på den søvnløsheten; men så tar jeg heller ikke noen middagslur, som de aller fleste av de andre er henfalne til – og når de sover flere timer om dagen, kan de knapt vente å sove hele natten med. «En tid skal en jo være våken også,» som Sverdrup sa.»
«Søndag den 31. desember. Så kom da nyttårskvelden denne gang
også. Ja, langt har året vært, og mangt har det bragt, både godt og
ondt. Godt begynte det, da det bragte lille Liv, men tungt var det,
da det slet mig bort. Og så en eneste stor lengsel siden
«Ja, vil du være fri for savn og sorg,
da må du intet elske her på jorden.»
Men lengsel – å, den er ikke det verste! Alt skjønt og godt i en gror op i le av den.
Året førte oss ikke så langt som det kanskje burde. Men i grunnen var det nu bra allikevel. Er ikke forhåpninger og beregninger gått i opfyllelse bedre enn en kunde vente? Og er vi ikke i full drift nettop der jeg hadde ønsket og håpet? Det er bare ett som mangler: Driften har slått flere kroker enn jeg hadde trodd.
En nyttårsnatt så skjønn som noen nyttårsnatt kan være. I farver og bølgende bånd brenner et vidunderlig nordlys over hele himmelen, mest i nord. Stjernene tindrer i tusenvis fra det blå teppe mellem nordlys ene, og isen strekker sin endeløse stille flate ut i natten. «Fram»s rimdryssede rigg tegner sig skarp og mørk mot den lysende hvelving.
