Side:Mit Liv.djvu/226

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent

Gaa! Irriter mig ikke, for saa forgriber jeg mig paa dig! Se til du tøfler af og det i en Fart!«

Dukofskij sukkede, tog sin Hue og drev over til Kroen for at drukne sin Sorg i Flasken.

Lidt efter at Tschubikof og Dukofskij var kjørt, kom Politiassistenten hjem.

«Jeg hører, at Dommeren har været her,» sagde han. «Hvad vilde han?»

«Aa, han vilde blot fortælle, at de har fundet Kljausof. «Han er slet ikke myrdet, men spillevende og frisk som en Fisk! Og tænk dig, de fandt ham hos en anden Mands Kone!»

«Ak ja, Mark Ivanovitsch! Ak ja! Ak ja!» sukkede Politiassistenten og saa’ op mod Loftet. «Har jeg ikke altid sagt dig, at det vilde tage en snavs Ende med dig! Men desværre, du har aldrig villet høre paa mig!»