Side:Münchhausen.djvu/43

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

nævne med et par ord. Stormen brøt løs netop i det øieblik, da vi hadde kastet anker ved en ø for at ta ind vand og ved, og den raste med en saadan heftighet, at den rev løs en mængde store trær med rot paa og hvirvlet dem op i luften. Endskjønt enkelte av disse stammer veiet flere hundrede centner, saa saa de paa grund av at de fløi saa høit, ikke større ut end smaa fjær som man stundom ser flagre i luften.

Saasnart stormen la sig, sank ethvert træ ned nøiagtig der hvor det tidligere hadde staat og fæstet straks rot, saa at man slet ikke kunde se noget somhelst spor efter ødelæggelsen. Bare det tredje av disse trær dannet en undtagelse. I det øieblik det blev revet op av jorden steg nemlig en mand og en kone op i grenene for at plukke agurker, for i den verdensdel vokser nemlig denne herlige frugt paa trær. Det ærlige egtepar gjorde luftreisen med likesaa taalmodig som et lam. Ved deres vegt fik træet en anden retning, saa træet faldt vandret til jorden. Nu hadde øens allernaadigste høvding, som de fleste andre gaat ut av sit hus av frygt for at bli begravet under paladsets ruiner, og da nu stormen stanset vilde han gaa igjennem haven tilbake til slottet, da træet faldt fra luften og lykkeligvis slog ham ihjel.

«Lykkeligvis, sier De?»

Ja, lykkeligvis, for høvdingen var, med respekt at melde, en avskyelig tyran, og alle øens indbyggere, selv hans yndlinge og maitresser ikke undtagne, var de ulykkeligste skabninger i verden. I hans magasiner blev masser av matforraad ødelagt, mens hans folk i ordets alleregemligste forstand sultet.

Hans ø hadde ikke noget at frygte av fiender utenfra; men desuagtet puttet han hver eneste ung mand ind i hæren for at gjøre en helt av ham, og fra tid til anden solgte han hele sin heltesamling til den nabo som bød høiest pris for at føie nye millioner til de millioner som han hadde arvet av sin far. Denne uhørte skik hadde han tat med sig fra en reise i norden, fortalte man os. Denne paastand kunde vi trods al vor patriotisme ikke gjendrive, selv om en reise til norden for disse øboere likesaa godt kunde bety