Denne siden er korrekturlest
7 av som en datter, det forferdelige som jeg ikke orker røre ved ikveld? Ikveld er det bare inntrykkene fra reisen som lever i mig, som jeg klynger mig til. - - - Det dulmer å skrive. Det er godt å laste av erindringsbilledene fra denne lange dagen. Jeg har vært ute på verandaen og sett utover dalen. I mektig ro ligger den der under marshimmelen og ånder i stille, rytmiske åndedrag. Igjen hører jeg den lange susen i skogene, bruset som går fra fjell til hav og bæres rundt alle klodens kyster. Hele jordkloden ånder.
