— Ja, forferdelig!
— Ja — når du nå spiser saftsuppe med svisker og rosiner, så skal du bare huske på at det er en gave som Gud gir deg, takke ham for den og spise så mye du bare orker — for riktig å vise hvor glad du er i ham og i gavene hans.
— Men — men avguden da?
— Avgud er alt det som du gleder deg over, lille Svend, uten å gi Gud takken og æren.
Mor og Svend ble sittende lenge hos kateketen og fruen hans, som også kom inn. Da de gikk, sa kateketen:
— Men hør her, min kjære lille venn, her har jeg glemt å gi deg igjen det bildet du ga meg.
— Jeg vil ikke ha det, sa Svend alvorlig.
— Hvorfor ikke det da?
— Det er en avgud.
— Er bildet en avgud? Men snille deg, kan du ikke takke Gud for det også da?
— Nei, jeg har ikke gjort det!
— Har du ikke takket Gud for det?
— Nei, bare Reiersen.
