Side:Lie,Bernt-Sorte Orn-1950.djvu/138

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

SISTE DAG FØR JULEFERIEN


Gamle fader vinter hadde vært ordentlig i humør der nord i år. Først en lang rekke av frostblanke novemberdager med skinnende nysnø, månelys og stjerneglitter. Men så kom desember med tunge skymasser veltende inn over land, og det ble belgmørkt. Noen iskalde regnbyger skylte bort snøen — svart var det på himmelen og svart ble det på jorden, og midt i mørket kom nordavinden farende og brølte så alt mellom himmel og hav rumlet og tumlet i det uhyggelige mørket.

Ja — så var mørketiden inne for godt.

Mot slutten av måneden stilnet stormen av; men skyflommen ble igjen som en brungrå, tjukk skodde som lå og ruget over den skitne byen.

Parafinlyktene flimret som prikker i gatene, og ikke engang ved middagstid kunne en slokke dem. Selv den store nye på torget lyste så elendig at de måtte ha ekstra lykter på bordet hos madam Nagel, der fiskerne satt og drakk kaffe og spiste skillingskake — og enda hadde madam Nagel satt bordet sitt like under den nye lykta for å nytte lyset.

Oppe på skolen gikk det tungt med lærdommen. I klasserommene hang lampene oppunder taket og oste hele formiddagen igjennom. Frikvarterene var ikke mye å glede seg over, for ute var det tusmørkt og hele