Hele byen summet av forferdelse. Folk stanset hverandre på gata:
– Har De hørt det –!
Og inne i stuene kom byens fruer sammen og drakk kaffe som om det hadde vært ildebrann – :
– Og den arme fru Preuss som ligger syk! De har ikke tort fortelle henne det engang!
– Men amtmanninne Bugge har tatt det med beundringsverdig fatning. Det må man si!
– Ja, jeg skjønner nå ikke sånt jeg da. Tenke seg til, det var på et hengende hår hun mistet gutten sin! Bare noen minutter til, sa Tobias Sodeland. . .
– Jeg må nå si at jeg for min part har mest vondt av fru Bergfeldt!
– Å ja, tenk den redsomme gutten!
– En fæl gutt, De!
– Mine gutter får nå absolutt ikke lov til å være sammen med ham!
– Nei, det har jeg da alt for lenge siden forbudt min Ottar. Fandrem har alltid sagt at denne Finn Svanøe er en forbryterspire. Helt fra da han i fjor prøvde å rømme fra fru Bergfeldt!
