I mai var det et svare leven hver ettermiddag i
byskogen. Oppe ved «Ruinen» i utmarka hos Grønneberg
lekte guttene «Borg og røver». Ruinen, som var
kjellermurene etter et hus som var flyttet for mange år
siden, gjorde tjeneste som borg. På borgen rådde Peter
Salvesen og hans menn. Peter Salvesen kalte seg drost
Peder Bessel. Otto Kamstrup var høvding for røverne.
Han hette «Jernmasken». Peter Salvesen og Otto
Kamstrup var de to sterkeste guttene på skolen. Begge
gikk i gymnasiet.
Med flid og list innrettet drost Peder og hans riddere borgen til et sikkert tilfluktssted. De forsterket murene og bygde dem høyere. De laget en vindebru med heiseinnretninger av tauer og blokker, bygde lønnkamre og lønnganger og konstruerte kastemaskiner som stadig ble forbedret ved nye sinnrike oppfinnelser. Hyggelig hadde de det også der inne – med ildsted og kaffekjele.
Men enda morsommere var det likevel blant røverne. De streifet om i hele byskogen og fant fram til leirplasser som ingen kjente til. Når de ble oppdaget, flyttet de. De dro på speidertokter og overrumplet fienden på all opptenkelig vis. De laget løpegraver mot borgen og angrep den med digre murbrekkere. De lå på lur i trærne og sperret veien for ridderavdelingene når de hadde vært ute på stein- og kvistsanking og skulle hjem igjen til borgen.
Men før de skiltes om kvelden, ble det blåst til slag på åpen mark. Og da gikk det ordentlig for seg, med bueskyting, spydkasting og brytekamper – enten hele flokken på en gang eller en kamp mellom to utvalte.
Det var de store guttene som førte kommandoen i ett og alt, og for å unngå kluss og sludder, tuting og tull, hadde de en gang for alle bestemt at ingen gutter
