Side:Leo Tolstoi.djvu/27

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

tredve aar, stod for ham som om det i grunden var hans pligt. Muligens følte han ofte med ydmyghet, at han etter femtiaarsalderen ikke var helt brukbar som almindelig mark arbeider, trods alle sine legemsøvelser. Han, den store digter og godseier, duet neppe helt ut til at være muschik.

Han hadde mod til at gjøre, hvad der var ham naturlig. Han blev saa længe som mulig boende i sit gamle hjem, hvor han forsøkte at leve saa godt som han kunde efter sit delvis nye syn paa livet. Han forsøkte at leve efter sit ideal i al menneskelig skrøpelighet og ufuldkommenhet, — uten at kunne smigre sig med, at han var noget storartet dydsmønster, end mindre nogen ny russisk helgen. Saa godt han kunde — omend under mange selvbebreidelser og i stadig kamp med sig selv — forsøkte han at være trofast paa én gang mot sit nye livs-ideal og mot sin naturlige trang til at leve sammen med hustru og barn og kanhænde litt efter litt vinde dem over til sin side.

Der var neppe nogen „halvhet“ i dette. Hans ideal var ikke at være selvplager eller asketisk helgen, men arbeider, en mest mulig hjælpsom arbeider. At leve et arbeidsliv, være mest mulig virksom til gavn for sig og andre, ta mindst mulig bort av frugterne av andres slit, — ikke nyde mere end han kunde yde, det var hans livsideal. Og selv Meresjkovski maa vel kunne indrømme, at Tolstoi i de 30 aar siden 1880 har tjent føden som en redelig arbeider, og at han har bidraget sin skjerv til at adle det kropslige arbeide. Ingen arbeider i den vide verden vilde ha kunnet negte ham, den gamle greve, en plads i arbeidsfolkets adel. Den arbeidsløn har han optjent gjennem tredve aar.

Han har til og med vist, at det gaar an, selv for en forhenværende millionær og greve, at være lykkelig som nøisom arbeider. Det gaar an at spise godt, sove godt og glæde sig ved velgjort arbeide og lek, selv om man lever uhyre billig og enkelt. Og denne livsglæde stred neppe mot hans religion.

Han var ganske vist ofte misfornøid med sig selv. Han længtes gjennem hele tredve aar efter et høiere livsideal end det, som han kunde virkeliggjøre fra den plads i livet, hvor