Side:Leo Tolstoi.djvu/188

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

med. Uten at ha samfundsvidenskaps love at styre efter begav han sig ut paa reise til Utopiens land. Han blev skribent og agitator. Han vilde nærsagt paa én gang reformere alt. Foruten et nyt økonomisk system vilde han ogsaa bygge op en ny religion. Han var av de opfindere, som ikke naadde frem til en helt ut praktisk opfindelse. Hans frivillige kommunistiske forsøk slog feil, trods en række av delvis dygtige forsøk. Men av hans mange tiltak var der allikevel ikke litet som bestod og vokset videre: fabrik-lovene, den kooperative bevægelse, arbeidernes sammenslutning. Han var en stor eksperimentator, trods alle feil. Baade hans tilhængere og hans motstandere burde ha fortsat med at eksperimentere, ad frivillighetens vei. Ti det er alene ved at prøve sig frem atter og atter, at man kan naa frem til en løsning av det sociale spørsmaal, som av alle andre problemer. Den direkte aktion, i betydning av positiv økonomisk handling istedenfor ophidsende snak, likefrem igangsættelse av frivillige økonomiske foretagender til arbeidernes bedste, denne linje har i Robert Owen hat en stor repræsentant.

Ogsaa som teoretiker var Robert Owen inde paa den rette vei ved at forsøke at forene en økonomisk og en religiøs reformation. Der kan hentes lærdom av den erfaring at hvad Robert Owen utrettet av storverk, det utrettet han ad de frie forsøks og de frivillige sammenslutningers vei.

Værd at mindes er det, at sadelmakersønnen Robert Owen, nytidens største socialøkonomiske eksperimentator i arbeidervenlig retning, var en ældre samtidig av grovsmedsønnen Michael Faraday, hvem man har kaldt for den største eksperimental-fysiker som nogensinde har levet. Netop ved den tid, da Robert Owen i 1830-aarene var ifærd med at stifte „Foreningen av alle klasser inden alle nationer“, og da uttrykket „socialisme“ begyndte at bli gangbar mynt, var Michael Faraday paa sin side ifærd med at eksperimentere sig frem til bevis for den store lov om „induktion av elektriske strømme“, en opdagelse som ligger til grund for tekniske opfindelser som elektrisk lys, elektriske sporvogner og elektrisk metallurgi.