Side:Leo Tolstoi.djvu/162

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

noget historisk fænomen, som bedre illustrerer loven om kultur-kræfternes „ækvivalens“ end den maate, hvorpaa baade i Holland, England og Nordamerika den „himmelvendte“ puritanske religiøsitet har kunnet omsættes til jordisk næringsflid og stundom endog til yderliggaaende mammon-dyrkelse.

Ganske visst maa det tilføies, at netop et saadant omslag som det, der er skrevet med de største og groveste skrifttræk i Ny-Englands historie, tyder paa, at den religiøse puritanisme langtfra er helt og holdent av det gode. De puritanske reformationer har været mægtige og for sin tid maaske uundværlige kultur-fornyere. Men det er en likesaa utvilsom historisk kjendsgjerning, at de har medført store og smertelige omkostninger. Og det ikke blot samtidige utlæg i form av en nedtrampen av livsglædens sarteste blomster i millionvis, men ogsaa vældige efterregninger, fra kjetterbaal og store religionskrige (som dog for en stor del ogsaa var handelskrige) til den nys nævnte overgang fra ensidig himmelvendt fromhet til en endnu mere ensidig jordvendt mammon-dyrkelse.

De store puritanske kultur-bevægelser, som jo, vel at merke, ikke er eiendommelige alene for Europa og dets ny bygder, men ogsaa har grepet uhyre dypt ind i de store asiatiske kulturfolks historie (især gjennem brahmanismen og buddhismen), — de kan, som ovenfor nævnt, kanske bedst sammenlignes med vældige feberanfald, som har rystet hele samfundslegemet og underkastet det en ofte livsfarlig krise, — som dengang da kristendommen rokket Romerstaten i selve dens religiøse grundlag og bidrog sit til dens undergang, men ganske visst saa, at den ogsaa forberedte og paabegyndte en ny stor kultur-fremrykning.

Det synes historisk utvilsomt, at det ene samfund efter det andet, den ene tidsalder efter den anden, har behøvet disse feberanfald for at faa en farlig, en dødtruende kultur-sygdom utdrevet av kroppen, eller i det mindste foreløbig trængt tilbake. Det er ikke blot Germanerne gjennem sine folkevandringer, men først og fremst kultur-arven fra den store græske og vest-asiatiske idealisme, og den kristne