Side:Leo Tolstoi.djvu/160

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

hetens mægtigste genier og mest epokegjørende kulturbevægelser. Den, som simpelthen fordømmer den senere græske askese og dens arvtager, den kristelige puritanisme, kan ikke være med paa forstaaelsen av, hvorledes det i den antike kulturs store avblomstring og høsttid lykkedes at faa avsat knopper og frø til en ny stor kulturblomstring, nemlig den store idealistiske verdensanskuelse, som baade hos Araberne og, delvis fra korstogtiden, hos de kristne gav samhold og mod til at begynde paa en ny stor verdenserobring. Baade hos Araberne og hos de vesterlandske folk var det et teokratisk livs-syn, som tok ledelsen i den nye kulturfremrykning.

Heller ikke kan den, som ret og slet bryter staven over al puritanisme og „askese“, være med paa forstaaelsen av, hvorledes den nyere tids folkefrihet, især i England og Holland, blev grundlagt paa teokratisk grund, og hvorledes Europæernes mægtigste nybygd hinsides havet, Amerikas Forenede Stater, blev grundlagt først og fremst av puritanere.

Hvis man ikke vil indsnevre sig i en ensidig anti-kirkelig og anti-puritansk ortodoksi (som i sin art er likesaa snever som den puritanske), da gaar det ikke an at glemme, at en stor del av de høiest dannede Grækere, fra Platon til keiser Julian, gik endnu videre i ensidig spiritualistisk og legemsfiendtlig askese end apostelen Paulus og i det hele kristendommens grundlæggere; Paulus var, med al ensidighet, forbausende „menneskelig“, som Bjørnson med fin psykologisk forstaaelse har sagt. Det gaar ikke an at glemme, at digter-tænkeren Platon, som mere end nogen anden Hellener bidrog til at bane veien for kristendommen, i selve Athen, den græske kulturs hovedstad, „Hellas’s Hellas“, grundla den ældste og varigste av alle oldtidens store visdomsskoler, — et universitet, som holdt sig omtrent gjennem 900 aar, indtil det blev lukket av keiser Justinian aar 529 efter Kristus.[1] Og denne platoniske skole blev ikke alene, gjennem mange mellemled, den kristne middelalders store lærer og veileder, men ogsaa efter en mellemtid av et par

  1. Jfr. Th. Gomperz: Griechiske Denker.