Forskjellen mellem disse dialektgrupper er tildels meget stor. En Finnmark-lapp har til å begynne med vanskelig nok for å forstå en Tysfjord-lapp, og en Vefsn-lapp eller en skoltelapp forstår han slett ikke. På samemøter for det hele land må derfor norsk bli diskusjonssproget.
Lappenes samlede antall er henimot 31 000. Næsten to tredjedeler av dette tall faller på Norge, ca. 20 000[1] , men det er bare ca. 1 500 som helt eller vesentlig lever av rendrift. Sverige har ca. 7 200[2], og forholdsvis mange som helt eller vesentlig lever av rendrift, mer enn 3 000. Finnland har ca. 2 000 og Russland ca. 1 500. De fleste av de finske og russiske lapper har rendrift i større eller mindre utstrekning, oftest kombinert med fiskeri og (i Finnland) jordbruk; bare en liten del av den lappiske befolkningen i Finnland har rendriften til hovednæring.
Lappisk hører til den finsk-ugriske sproggruppe, som omfatter følgende 9 sprog:
1) Lappisk.
2) Finsk i videre forstand:
a) finsk i snevrere forstand, suomi-sproget i Finnland, Ingermanland, Tornedalen og nærliggende trakter i Nord-Sverige samt i visse trakter i Nord-Norge (kvenene i Varanger, Porsanger, Alta, Nord-Reisa og spredt på forskjellige steder), talt av tilsammen ca. 3 100 000[3] mennesker, iberegnet emigranter i Nord-Amerika; paa et lite område i Värmland i Sverige og i Solør i Norge er der ennu rester av finsk innflytterbefolkning, men sproget er næsten forsvunnet.
b) karelsk med olonetsisk i russisk Karelen fra Hvitehavet til Ladoga, langs den finske grense (litt på finsk side også), i spredte trakter øst og sydøst for Ladoga og på et større sammenhengende område i Tver-guvernementet (henimot 230 000);
c) vepsisk ved Onega og vestenfor Bjelozero-sjøen (25 000);
d) votisk i den nordvestlige del av Ingermanland (ca. 1 000);
- ↑ Iflg. folketellingen 1920 har Norge 19 328 eller, om halvparten av lapp-kven-blandingen medregnes, 20 735. Av de 19 328 var hjemmehørende:
Finnmark, bygder 10448, byer 60, tils. 10 508 Troms, bygder 6761, byer 31, tils. 6 792 Nordland, bygder 1703, byer 18, tils. 1 721 Trøndelagsfylkene, bygder 275, byer 0, tils. 275 Forøvrig, bygder 31, byer 1, tils. 32 Tils. 19 328 - ↑ Iflg. folketellingen 1920: 7162; iflg. lappekomitéen av 1919: 8129, med halvlapper.
- ↑ Iflg. det finske konversasjonsleksikon Tietosanakirja 3 081 000 Norge har efter folketellingen i 1920 ca. 7 300, og Sverige ca. 30 000. De følgende tall er Tietosanakirja’s, men avrundet. De fleste av dem bygger paa en russisk folketelling i 1897; de stemmer vel neppe nu efter verdenskrigen.
