dikta um, reint villt, te ei lang Forteljiing. Wang va Vag-Ver og Bokje hans vart kjennd i Bygden millom Venne og Kjenninge, dime tok Ongdommen og skjefta[1] inn-i de gamle Minne eit og anna, utu Forteljingen aat Wang og paa den Visen er Folke-Minne um ho Anne Kleppe vorte lite avlaagaa.
Ette Rettsboken fraa 1676 heitte ho Anne Kleppe Anne Jørnsdotter og va ei fattig Jente fraa uppi Skogbygden og de ser ut te, at Foreldri henna va avfullne. Fraa Saamaarmaal 1675 te Saamaarmaal 1676 tente ho paa Øver-Øy og der paa Garde aatte ho eit levandes Gutbaan ei Ti firi Saamaardagje. Baane kvevde ho me di saamaa og la de inn-onde Laavin paa Øy. Nogre Daagaa ette, tok ho Baane att, la se sjuk og fortalde Kvinnfolkom paa Garde, at ho ha født eit dø-født Baan. Men Kjeringje paa Garde og andre Kvinnfolk som saag paa Baane skjøna trast, at de ikke va rett paa Ferd og ho Anne vart mellt. Paa di fyste Forhøyre va ho stri paa, at ho sa sannt, men paa di neste nogre Daagaa ette, sto ho te allt fraa fyst te sist og va reint fraa se sjøl ’taa Sorg og Anger. Baan-Far’n va yngste Son paa Fellese, han Gunna Hansson. Han ha nogre Gongo vore rang og vilja nekta vera Baan-Far, men ho sa for Rette, at han korkje ha lokka hell truga ho te, aa avlive Baane. Men han ha talt ho te aa drive Fostre og te di let han ho Eingong faa naagaa Kveksylv „udi en Pennefjæder som hun skulde tage ind, det hun ogsaa gjorde hvorfor hun efter hans Begjæring gav ham tolv Skilling“. For Rette ba ho um, at ho maatte bli dømt av me Live snøggast, som va møg’le, da ho stonda ette, aa faa li’ for Ogjerde si og ho ba døm, som sat Retten og alle som i Huse va, at døm vilde bea te Gu’ for henne. Heimretten dømde ho Anne te aa rettas me Sverd, men alle Livs-Sakje lout inn for Lagtinge og i Millomti’n sat ho hjaa Le’smanne paa Kleppe. Taa Sorg og Anger vart ho sengjeliggjande, og ho va ikje saa go, ho kunde møte paa Lagtingje paa Storhaamaar ve Martinsmess[2]. Fyst hitt Aare i Mai 1677 va ho saapass, at ho sto ut me aa gjera den lange Ferde. Paa Lagtingje sa ho de
