Hopp til innhold

Side:Iliaden.djvu/25

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
Heras forbitrede nag, naar hun tirrer mig stadig med haansord.
Selv som det nu er, tar hun mig fat blandt de evige guder,
skjender og sier jeg hjælper i kamp de troiske stridsmænd.
Skynd dig nu atter tilbake, og la ikke Hera faa se dig.
Selv skal jeg tænke paa saken en stund, til jeg finder en utvei.
Vel, jeg skal love dig dette med nik, saa du føler dig sikker.
Dette er jo blandt guder det tryggeste tegn paa min vilje.
Det som jeg lover med nik, kan jeg senere ei ta tilbake.
Ei kan det negtes med svig, men fuldbragt vorder det altid.»
Zevs hadde talt. Med de blaasorte bryn han nikket sit tilsagn.
Bølgende sænket sig lokkernes flom fra udødelig isse
ned over herskerens pande. Han rystet det høie Olympen.
Derefter skiltes de straks da dette var drøftet, og hastig
sprang hun i storhavets dyp fra Olympos' straalende tinder.
Zevs skred hjem til sin hal. Men guderne reiste sig alle
op fra sit sæte og møtte sin far. Ei vaaget i hallen
nogen at sitte i ro, til han kom; men de gik ham i møte.
Høit paa sin tronstol satte han sig i salen; men Hera
kjendte hans færd; ti hun hadde jo set at han lønligen pleiet
raad med havgudens barn, den sølverfotede Tetis.
Talte hun da til Kronos' søn og tirret ham spydig:
«Rænkesmed, si hvilken guddom har nu pleiet raad med din høihet?
Altid er det dig kjært at slaa fast hvad du agter at gjøre
fjernt ifra mig med lønlige raad, og du kunde jo aldrig
bære det over dit hjerte at nævne for mig hvad du vilde.»
Da tok guders og menneskers far til orde og svarte:
«Hera, du maa ikke tro du har ret til stadig at vite
alt hvad jeg tænker. For svært vil det bli, om du end er min hustru.
Er det en ting som kan nævnes, ja da skal ingen blandt guder
eller blandt menneskers barn før dig faa vite min vilje.
Men naar det gjælder en sak jeg vil tænke paa fjernt fra de andre,
da maa du føie dig, ikke ustanselig fritte og spørre.»
Straks tok den mørkøide guddom, den værdige Hera, til orde:
«Grusomme søn av Kronos, hvad mente du dog med din tale?
Ellers er det jo langtfra saa at jeg spør eller fritter.
Uten at plages av mig kan du pønse paa alt hvad du lyster.
Dennegang frygter jeg dog at den sølverfotede Tetis
helt har snakket dig rundt, hint barn av den graanede havgud.