Side:Ibsen Samlede Værker IX.djvu/465

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
Fru Borkman

(smiler). Jeg trode, at De allerede var uløselig bunden – til en anden.

Fru Wilton

(kort). Denne anden har forladt mig.

Fru Borkman

Men han lever dog, siges der.

Fru Wilton

For mig er han død.

Erhart

(indtrængende). Ja, mor, for Fanny er han død. Og denne anden kommer jo forresten sletikke mig ved!

Fru Borkman

(ser strængt på ham). Du véd det altså, – dette med den anden?

Erhart

Ja, mor, jeg véd det så godt, så godt, altsammen!

Fru Borkman

Og alligevel så kommer det dig ikke ved, siger du!

Erhart

(i afvisende overmod). Jeg kan bare sige dig, at det er lykken, jeg vil ha'! Jeg er ung! Jeg vil leve, leve, leve!

Fru Borkman

Ja, du er ung, Erhart. Altfor ung til dette her.