12
i den muntre genre, Marthina, så kar jeg en større bønn til Dem: at De vil spille min heltinnes rolle på min lille scene til høsten.» Knapt merkbart Bitret det til om de Bmale ledene —. Ued kanden rorte kun et lite skrivekette, Bom la ved Biden av kenne.
Marthina så ned på heftets illustrerte om slag: en giraff, som åt av et palmetre . . . Det lille giraffhodet på den lange halsen fløt sammen med palmebladene og blev til en grålig flekk, som svømte inn mot en hvit, ringprydet hånd . . . Hun kom sig til sete og fikk ryggen mot solen — hjertet skalv og hoppet i livet på henne, bare halvt fattet hun, hvad fru Lucinde nu satt og fortalte om sitt stykkes intrige ... 0, hadde noen for tyve ar siden tilbudt henne å agere i en teaterpiece — hennes lønnligste drøm var blitt til virke lighet! Hennes egen lille mor hadde spilt i det dramatiske selskap i Christiania — på teatret i OrNnd3ekaven hadde hun utført roller i de franske komedier, som elsker og elsker inne i et stykke av madame Genlis hadde hennes foreldre funnet hverandre . . . Sam men med søstrene hadde hun sittet hos moren de lange tusmørktimene og hørt om det alt sammen, om «La beile et la bete», om elskendes skjærmysler og forsoning . . . Alt som liten hadde det ant henne, at på breddene kunde
