Side:Historisk Tidsskrift (Norway), fjerde række, fjerde bind (1907).djvu/292

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

just Kölns Universitet, er betegnende: det var nemlig en erkekatholsk Høiskole[1].

Endelig have vi den noksom bekjendte Christofer Throndssøn, hvis Slægtskab med Olaf er notorisk, og som indtager en vigtig Plads i hans Historie.

I saakaldte »Slægttavler« har der været tillagt vor Erkebiskop en Søn Engelbrekt, der skal have eiet Gaarden »Dalhammer i Jemteland« og have været gift med en Datter af den lutherske Biskop i Throndhjem Hans Gaas, uden at der vides mere om ham, og maaskee er der ikke engang noget i den hele Fortælling. En Datter af samme Engelbrekt skulde have været gift med Hans Offessøn Rød. Dette maa staa ved sit Værd.

Endnu en kvindelig Efterkommer af Olaf har været nævnt. En »Karen Engelbrektsdatter«, gift med Jørgen Hansen, der var Sognepræst til Hjørendfjord paa Søndmøre i den lange Tid 1575–1630, skulde have været Sønnedatter eller endog Datter af Erkebispen[2]. Det sidste vilde nu ligefrem være umuligt, da den ældste af hendes Børn angives at være født 1592. Dette Barn var Engelbrekt Jørgensen, der døde 1659 som Sognepræst til Domkirken i Bergen. Da nu han var Fader til Digterinden Dorothea Engelbrektsdatter, vilde, om disse Beretninger medførte Sandhed, denne mærkelige Forfatterinde nedstamme fra Erkebispen. Dette kunde jo være ret pikant, men er aabenbart urigtigt. Thi hvad Genealogerne ikke have kjendt, er den slemme Omstændighed, at det præstelige Ægtepar i Hjørendfjord i en udentvivl paalidelig,

  1. See den af mig i Norsk hist. Tidsskrift, III (1. R.), S. 481–491 meddelte Matrikel over nordiske Studerende ved Kölns Universitet i det 16de Aarh.
  2. Lampe, Bergens Stifts Biskoper og Præster, II, 240–241.