Side:Historisk Tidsskrift (Norway), femte rekke, femte bind (1924).djvu/292

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
286
SMÅSTYKKER


Den havn, hvor skibene, naar de skulde østover, i regelen satte hverandre stevne, var Seley, straks paa vestsiden av Neset. Ogsaa Olav har bestemt denne havn til møtested. Forvirringen og sammenblandingen i sagaens beretning skriver sig hovedsakelig fra forvekslingen av Seley ved Neset med Selja ved Stad.

Forfatteren av det kildeskrift, Snorre har benyttet, mener, at det er Stad, som Ottar Svarte i versene om hjemreisen betegner som Norges midte, medens han med samme rett kunde gi Neset samme betegnelse. Det berodde bare paa, hvor skibene kom fra, og hvor de skulde hen.

Ottars vers skildrer umiskjendelig en fordevindsseilas, ikke en bidevinds; der er intet i dem, som tyder paa, at det var en storm av motvind, Olav kom ut for. Skibene er ikke drevet nordover, den gode vind, hvormed de avseilet fra England, er derimot øket til en rivende vestenkuling med høi sjø, hvorunder besetningene har hatt sin fulde hyre med at holde skibene lens og beskytte dem mot overvand.

Landing ved Stad forutsætter en drift av skibene op forbi Shetlandsøene. Det er mer end tvilsomt, om utrustningen med proviant, beregnet for en reise til Viken, kunde strække til for saa lang reise, og det er ganske usandsynlig, at skibene, der under den lange drift ikke kunde holde følge, atter, da veiret bedaget sig, skulde møtes og samtidig komme ind til Selja. Olavs hjemkomst i kornskuren vilde ogsaa være utelukket.

Olav Haraldssøn anløp gjentagne ganger Seley[1]. Havnens beliggenhet og søkningen til den medførte, at man intet andet sted hadde slik anledning til at faa vite nyt. Efter slaget ved Nesjar 1016 er han indom ved Lindesnes, men fortsætter straks, vaaren 1018 stopper han atter ved Lindesnes, høsten 1029 laa han meget længe i Seleyene. Og Sigvat Skald kvæder i Hillesund (Hillarsund), 14 km. østenfor Neselandet og med utsigt til dette, da han efter Olavs død var paa hjemreise fra Rom:

Ravnene ser jeg haste
til havnen (lig de mindes),
hvor Nordmænds gode fyrste
fordum lagde skibene.

  1. Navnet uttales sæ`li (østre og vestre sæli), ikke som i Norske Gaardnavne IX s. 222 angitt se`li. Havnen kaldes ogsaa i Sælør, det gamle Seleyjar.