Side:Historisk Tidsskrift (Norway), femte rekke, femte bind (1924).djvu/222

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
216
SMÅSTYKKER
8.
Fortalene til Kristian 4.s og Kristian 5.s lovbøker.

Mellem Kristian 4.s og Kristian 5.s lovbøker ligger litt over 80 aar. Fortalene til dem gir et lite billede av den utvikling i smak og stil, og den forandring i opfatningen av kongedømmet, som hadde funnet sted i løpet av denne tid.

En sammenlikning vil avgjort falle ut til fordel for Kristian 4. Hans ord bærer ærlighetens preg, mens den historiske sannhet er satt frem paa en noksaa tendensiøs maate hos Kristian 5. Men for nøie skal man nu ikke presse forskjelligheterne, da fortalene ikke er av helt samme type. Kristian 4. vil nærmest gi en liten historik, muligens i den hensikt aa vise, at det var fullt berettiget aa omredigere den gode gamle lov, og samtidig fremlegge, hvorledes det ogsaa hadde været nordmenn med paa arbeidet. Kristian 5. vil mere fremføre de principer, hans lov er bygget paa i en smuk rhetorisk form, og en kan ikke nekte, at det paa sin vis er lykkedes ham.

Kristian 5.s fortale er utvilsomt tilblitt paa vanlig kancellivis, uten at kongen selv har laget et ord av den. Det kunde jo snarere ha liknet Kristian 4. selv aa gripe til pennen; men det er allikevel lite sannsynlig at han har gjort det. Det er bevaret et eneste egenhendig dansk brev fra ham i 1604[1]. Til nogen slags stilsammenlikning er saaledes materialet magert. At ortografien er forskjellig i de to skriftstykker kan en ikke slutte noget av, da ortografien paa den tid undergikk en forenkling i trykkeriet[2]. Mere sier en liten ting som at det i brevet henvises bakover med »forbemelte«, i fortalen derimot med »forskreffne«. En veksler mindre lett slike vaneord, enn dem man maa tenke paa under skrivningen. Alt i alt ser det efter uttrykksmaaten snarere ut til, at det er den kancellipenn, som har forfattet det aapne brev[3] om aa holde retterting i Bergen i 1604, bl. a. for aa gjennemgaa lovboken, som har skrevet fortalen enn kongen selv.

  1. Bricka og Fridericia, Chr. 4.s egenh. Breve I s. 13 ff.
  2. V. Dahlerup. Det danske Sprogs Historie s. 57.
  3. Norske Rigsregistranter IV s. 38.