Side:Guldaaren (1912).djvu/26

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
III.
DEN VILDE JAGT


—Om et minut skal sporvognen være her, sa Fjeld. Hør?

Langt borte lød der over den vaaknende havns første larm et fjernt arrig automobiltut. Hollænderen rynket brynene og knuget sin haandkuffert ind til sig. Der fandtes ingen andre mennesker ved skinnegangen. Gaterne opover mot staden var næsten folketomme og laa og døset i solopgangen.

—Guichard har opdaget sin feil, mumlet han. Nu gjælder det!

De blev begge staaende og lytte anspændt. En vandvogn kom rundt det nærmeste hjørne og i det fjerne hørtes en svak susen. I næste øieblik svinget en brun sporvogn ind paa den aapne plads. Den var tom, og de to mænd skyndte sig ind i den.

—I sidste liten, mumlet Huysmann tilfreds.

Men han hadde ikke gjort regning paa vandvognen, som med en oprørende ro straalte ut sin kjølighet paa begge sider av skinnegangen. En vandvogn er som