Side:Guldaaren (1912).djvu/141

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

Den fremmede mand reiste sig og blottet sit hode. Sa bukket han for Fjeld og slentret forover. Han gik helt frem til baugen, og der blev han staaende, som om han vilde favne hele den nye aandens solverden, som tindret i hans sind.