Denne siden er godkjent
Ho fylgjer Lærdomen
mild og streng;
ho elskar den Vegen
ho stilt gjeng.
I annsame Aar
steller ho Môri,
til dess ho henne
lyt fylgje aat Jordi.
So stullar ho einsleg,
i Framvon glad;
Venir hev ho
all Stad.
Ho strider og strævar,
spinn og syr,
og hjelper og steller
Folk og Dyr.
Ruslar ved Vogge
og Sjukeseng;
hugsar og hyggjer um
alt som treng.
Men ein Ting vart tung
meir enn Von:
