Side:Garborg - Haugtussa.djvu/137

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent

og lærer so mangt . . .
aa syng kje um det som eg tenkjer no.
— Aa, lat meg faa blunde, blunde.

— — — — — — — — — — —
— — — — — — — — — — —

Mjukt som i Graat
tonar Harpelaat,
lokkar lett og linn
liksom Sùmarvindt;
voggar seg blid,
strøymer sterk og fri,
svævest av i Draum og Stille;
vaknar so spakt,
velter fram med Makt;
brusar upp i Brand
liksom Marm ved Strand;
søtt som i Blund
stig ein fager Lund
elskhugsvarm, med sorgblid Trille . . .

Med Lauv um myrke Haar som fløymer ned,
med Sylgjebivr um sine fulle Barmar,