Side:Garborg - Burtkomne Faderen.djvu/68

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent

det til. Eg vil ikkje hava nokon Skriftefâr.

Eg vil vera sterk.

Den vise segjer til Baane: du er stor; og til sitt Kvende: du er ein Engel; og til sin Ven: treng du Mynt? og til Folke: Hurra. Men treng han aa letta sitt Hjarta med eit sant Ord, so læser han seg inn attum tri Laas, og kviskrar Orde med hand yvi Munn, at ingen skal høyra det utan den einaste som han veit forstend det.

Difor talar alle gamle Folk med seg sjølve. Dei hev i eit langt Liv lært det.

Ein lærer so lengi ein lever; og kvar Lærdom er ei ny Sorg. Og kvar Sorg ei ny Kraft. Men ingen er utlærd, fyrr han hev lært aa tigja.

XXIX.

Aa du gode, du heilage,
du som kom og vilde hjelpa,