Vi ser ham i 1814 på en av riksforsamlingens store
slagdager komme humpende på sine krykker inn i salen.
Tidlig plaget og til sist brutt av hardhausenes sykdom
gikten. På en badereise i utlandet døde han. Norge
førte høvdingen hjem på et krigsskib.
En bror av denne grev Herman Wedel Jarlsberg var baron Christian Frederik Vilhelm til Fornebo. Dennes datter var Fridtjof Nansens mor, Adelaide Johanne Isidore Wedel Jarlsberg.
På Fornebo gård bygde Fridtjof Nansen «Polhøgda».
Nansenslektens mannsstamme kom til Norge i 1761 med Ancher Antoni Nansen, sorenskriver i Ytre Sogn. Dennes sønn Hans Leierdal Nansen, sorenskriver på Jæren, blev i 1814 representant for Stavanger Amt på 1ste overordentlige storting. Han var et lyst hode, en modig kar, en varm patriot. Uvøren i munn og penn, festlig vittig. Under debatten om hvor Norges Bank skulde ligge, alle vilde jo ha den hos sig, kom «landsdommer» Nansen med sitt forslag: «Egersund er en køn lille stad, og der bor jeg.»
I annet ekteskap gift med datter av hoffboktrykker Møller i Kjøbenhavn. Hun skildres som en «sjelden begavet og dyktig dame, fint dannet, med litterære interesser, store sprogkunnskaper og en ikke ringe stilistisk evne».
Denne dame var farmor til Fridtjof Nansen.
FAR OG MOR
Fridtjofs far var sakfører Baldur Fridtjof Nansen, født i Egersund 1817. «Han var,» fortelles der, «flittig, bra og i alle henseender eksemplarisk. Strengt og nøisomt opdratt, dertil ansporet og påvirket av sin dyktige mor, hadde han laud til alle sine eksamener og var en solid utdannet jurist. Han hadde intet av foreldrenes esprit og lune, men en gjennemcivilisert og forekom-
