Farsslektens største toppskudd var Kjøbenhavns berømte borgermester omkring 1660, Hans Nansen, borgernes høvding i kampen mot adelen, og i kampen mot svenskekongen Karl Gustav; i evner, lynne og livsgang, like inntil hans eventyrlige ferder i Ishavet, lyslevende gjenopstått i sin sønnesønns sønnesønns sønnesønn.
Gjennem sin mor tok han arv fra en annen høvdingeslekt, Wedelslekten.
Den første Wedel kom til Danmark like efter 1660. En bror, generalen Gustav Wilhelm von Wedel kjøpte Peter Griffenfeldts grevskap ved Tønsberg. Den gamle Sem kongsgård het Jarlsberg, og G. W. Wedel blev greve av Jarlsberg. Og siden øverstbefalende over den norske hær, og ledet festningsanleggene langs grensen. Hans far, fører for et rytterregiment i trediveårskrigen, vant sig tilnavnet Vågehalsen.
Samme navn høver godt til flere av slekten. Jarlsberggrevens sønnesønnssønn var den bekjente politiker i 1814, statsminister og stattholder grev Herman Wedel Jarlsberg. Et prakteksemplar av et mannfolk, som likte sig best når det gikk på livet løs, — i svarte stormnetter tilhavs, når han i krigs- og nødsårene drog i åpen båt til Jylland for å kjøpe korn; eller når han på eget ansvar styrte Norges finanser gjennem brott og brand med dristige kupp, hvor han satte også sin egen tilværelse på spill, stillet for riksrett for sitt dristige styre, men strålende frikjent. En uredd, uvøren kar, en mann, en høvedsmann.
